Jeg håper alle vil more seg i kveld.

Klokka er åtte lørdag morgen,
og det er en varm dag.

Giv akt!

Presenter gevær!

Id, takk. Sersjant White. Fortsett.

Det skal jeg nok. Takk skal du ha.

Jeg vil presentere en stor general,
en god venn...

"Slåsskjempen" Joe Campbell.

Innta hvil!

Takk. Som dere vet, går jeg ikke
av med pensjon før i neste uke.

Men her i kveld, med dere...

...er min egentlige avgang. For dere
og jeg har kjent frykt sammen.

Utgytt blod sammen.
Bekjempet smerte og lidelse -

- og alle deres fotsoldater.

Vi vet at døden ikke er glamorøs,
og krig har ingen seierherre.

Den kunnskapen
binder oss sammen for alltid.

Den og en kjærlighet for dette landet
ingen bajonett kan gjennombore, -

- ingen kule smadre.

Skål for dere.

- Sersjant White her.
- Oberst Kent. Dropp dialekten.

Sørstatsdialekten er
det eneste som holder liv i meg.

- Hvordan går det med detektiven?
- Jeg elsker hemmelige oppdrag.

De to siste ukene har jeg svettet
ræva av meg i den jævla husbåten.

- Har du noen tidsramme?
- Jeg møter Billing i kveld.

Jeg arresterer ham på søndag,
og så drar jeg til Virginia.

- Bra. Pass deg.
- Takk. Det skal jeg nok.

Fanken.

- Tom for bensin?
- Ja.

Det er derfor jeg ser på et flatt dekk
med ei nebbtang.

- "Ups, hun er kaptein."
- Ups, hun er kaptein.

Det ser ut som en jobb
for ti sjimpanser.

De ni andre ble lei
og gikk for å ta seg en øl.

- Jeg har verktøy. Kan jeg prøve?
- Mer enn gjerne.

- Hent reservedekket.
- Skal bli.

DREPER FOR MORO SKYLD

Dæven.
Hvis du liker piña colada og øsregn, -

- må jeg rett og slett
gifte meg med deg.

Du må levere den på verksted.
Reservehjulet holder bare i fem mil.

Hvis en kar ble modig
og ville sende deg -

- et takkekort eller en fruktkurv,
hvor er du å finne?

- PS YOP.
- Hva?

Psykologisk krigføring.
Jeg underviser der.

Hva underviser du i?

For det meste tukler vi
med hjernene til folk.

Dæven.

Her er de. Ekte vare lagd i USA.

Gi Dalbert og meg 100000 hver,
så får du våpnene på søndag.

Du får pengene når jeg får våpnene.

Hør her, morogutt. Hvordan kan jeg
vite at du ikke er militærpoliti?

- Jeg er frihetsforkjemper.
- Jøss. Har du sett, Dalbert.

Vi har jaggu meg
møtt selveste Che Guevara.

En frihetsforkjemper.

Hvor er den kjekke røde lua, gutt?
Alle frihetsforkjempere har sånne.

- Hør på meg, din dumme...
- Jeg tror det er en sånn freudiansk...

- Vil du høre en vits, Dalbert?
- Nei.

Hvor mange frihetsforkjempere
må til for å skru i ei lyspære?

- Jeg vet ikke.
- Slapp av.

Han høres ikke ut
som noen etterforsker.

Du er helt grei, kamerat.
Beklager det der.

Vi blir litt skvetne før et varebytte.

Ses på søndag.

- Jeg kommer.
- Gjør det.

Slapp av i kjakene, Dalbert.
Det er slutt på det skumle.

Femte opplæringsenhet
for psykologisk krigføring

Trenger du oljeskift?

Nei. Dette er et tegn på
min takknemlighet.

- Pussig sjokolade.
- Det er badeprodukter.

- Badeprodukter.
- Badeprodukter?

- Er det ment som et hint?
- Nei. Alle liker badeprodukter.

- Gjør du?
- Ja, det gjør jeg.

- Si hva du liker ved dem.
- Jeg liker de rosa såpestykkene.

Jeg liker badeoljen,
og jeg liker badekulene spesielt godt.

Noen ganger fyller jeg karet
med badeolje og badekuler.

Jeg tenner et par lys, setter på
Coltrane og blir kvitt alt stresset.

Veldig bra, sersjant. Jeg kom med en
klønete beskyldning om sexisme, -

- og du tok den
tre ganger rundt dansegulvet.

Egentlig ikke.
Jeg bare digger badekuler.

Takk skal du ha.
Jeg ser deg kanskje igjen.

- Blir jeg sendt ut?
- Gjør det noe? Jeg har mye å gjøre.

Nei. Jeg stakk bare innom
for å gi deg den.

Takk, det var søtt av deg.
Hvordan går det med dekket?

- Det ruller og går.
- Bra.

- Adjø, sersjant.
- Adjø, kaptein.

General Campbell vurderes
som visepresidentkandidat.

Kilder sier at presidentkandidat
Bill Post antakelig vil velge ham -

- som medkandidat. Tidligere i år
talte Campbell på West Point.

En upolitisk opptreden som
kunne oppfattes som en valgtale.

Det er deres skjebne
å lede dette landet.

FORT MacCALLUM
Øvingsplass for strid i bebyggelse

SPRENGSTOFFRYDDING

Kjør over til den bilen.

Og fram til døra.

Rygg vekk.

- Sitter fast.
- I hva da?

Jeg vet ikke. Vi får se etter.

Telefon til Paul Brenner.

- Hva sa du at du het?
- Frank White.

- Jobber du i forsvaret?
- Jeg er sersjant i våpenteknisk.

- Agent Brenner!
- Plutselig pepret han løs.

Militærgutter har historier
med flere hull enn ei målskive.

Unnskyld, men det er oberst Kent.
Er det en Brenner her?

- Jeg er Brenner.
- Jeg trodde du var White.

Jeg er begge deler.
Lurte deg, politisjef Yardley.

Hei, Bill. Nei, det er over.
Billing er død.

Ja vel. Vi ses der.

Stop en hal, soldatgutt.
Fortell meg om mr Billing.

"Soldatgutt"? Ok, sjef.
Hvis du absolutt må vite det.

Jeg skulle arrestere ham i morgen
ved et våpenkjøp.

Men han fikk nok snusen i
at jeg er militærpoliti. Vi ses.

- God morgen, sir. Hvor skal du?
- SIB-øvelsesområdet.

- Er det noe du skal utrette der?
- Ja.

- Hei, Bill.
- Hallo, Paul.

Hva har vi her?

Torturert, voldtatt og drept.

- Hvem fant liket?
- Desarmeringsgruppe på øvelse.

Førstemann på plass
var visekorporal Robbins.

- Er han mistenkt?
- Hun. Så jeg tviler sterkt.

Seks av guttene mine sikrer åstedet.
Ingenting er blitt rørt.

Å nei.

- Hva er det?
- Jeg traff henne her om dagen.

Fanken. Så synd.

Nydelig dame.

La oss se. Vi har litt stivhet.

Petekkier som tyder på kvelning.

Tror du hun ble strupt?

Jeg antar det,
men trusene er ikke ødelagt...

...og det er ingen synlige sædrester.

- Er det hennes?
- Ja.

- Hvorfor er hun her?
- Hovedkvarteret kontaktet henne.

- Voldtektsrådgiver. Sarah Sunhill.
- Ofret trenger ingen råd. Hun er død.

Hun er voldtektsetterforsker også.
Hun var på vei til et oppdrag.

- Hun sa ja til å hjelpe til her.
- Så heldige vi er.

Tilkall teknikere. Kontakt Cal Seaver.
Sett sperrer 50 m. Rundt liket.

Ta avstøpninger av støvlemerkene.
Finn ut hvem som var her når.

Vi trenger kaptein Campbells
personlige og medisinske papirer.

- De har jeg allerede skaffet.
- Takk.

- Sarah Sunhill, Paul Brenner.
- Og få tak i sersjant Dalbert Elkins.

Han innledet våpenhandelen.

Hun gikk barbeint herfra
til der hun døde.

Det er merker på hælene
og på asfalten. Hvor bodde hun?

- Hvor er Victory Gardens?
- Utenfor basen.

- Jeg må dit.
- Politisjefen må møte oss der.

Jeg vil ikke jobbe med Yardley.

Utenfor basen må du
ha sivil husransakingsordre.

Du trenger sivil tillatelse.

- Vi beskytter Brenner fra ham selv.
- Har hun familie her?

- Selvsagt.
- Jeg foreslår at du informerer dem.

- Nå tuller du.
- Om hva da?

Det er Elisabeth Campbell.
Hun er hans datter.

- Jeg trodde du visste det.
- Nei, det gjorde jeg ikke.

Generalens datter.

- Hva gjør du?
- Jeg føler meg kvalm.

- Hopp ut, så raper jeg deg.
- Kjør bilen, Paul.

- Du sa at du var kvalm.
- Kjør bilen, Paul.

- Jeg vil ikke at det skal bli ekkelt.
- Hvorfor skulle det bli ekkelt?

- Du furter.
- Dette er ikke furting.

- Da er du vel gretten.
- Feil igjen.

Jeg tenker på Brussel.
Vi har alltid Brussel.

- Hvor?
- Belgias hovedstad.

Hvorfor?

Hvorfor er det hovedstaden,
eller hvorfor vil vi alltid ha den?

Hvorfor ble hun drept?

Mulige drapsmotiver er vinning, hevn,
sjalusi, skjule noe, unngå vanære -

- eller rett og slett blodtørst.
Alt i følge håndboka.

- Jøss.
- Ja.

Hallo. Vi vil treffe generalen.
Paul Brenner, Sarah Sunhill.

Jeg er kaptein Elby.

Oberst Fowler, generalens adjutant,
viser dere inn. Vent her.

- Søt fyr.
- Kutt ut.

Han øver sikkert på honnør
foran speilet...

Kom inn. Takk for at dere kom.

General. Etterforskerne er her.

Paul Brenner og Sarah Sunhill.

- Kondolerer.
- Beklager tapet, sir.

Takk. Vær så god sitt.

Først og fremst vil jeg at dere skal
vite at jeg vil samarbeide fullt og helt.

- Det gjelder alle i leiren.
- Takk, sir.

- Har dere forstått tidsfaktoren?
- Tidsfaktoren? Nei, sir.

Etter 36 timer sender FBI
en etterforskningsgruppe, -

- men generalen vil
holde det innenfor Hæren.

Så snart FBI kommer, vil media
strømme inn på basen. Min datters...

Kaptein Campbells død vil
bli gjort om til et sirkus.

- Vi skal gjøre vårt ytterste, sir.
- Det er jeg sikker på.

Jeg vil gå rett på sak.
Du må bestemme deg nå, Paul.

Er du soldat eller politimann?

- Jeg er soldat, sir.
- Det regner jeg med.

- Jeg traff datteren din, sir.
- Jaså? Når?

Det var en tilfeldighet.
Hun hjalp meg med å skifte dekk.

Det kunne hun. Hun kunne
gjøre nesten alt. Mora var likedan.

Reparere et dekk,
bake en suveren limepai.

Snakke fem språk. En utrolig kvinne.

To utrolige kvinner.

Helvetes sløseri.

Hvis det er noe mer vi kan
gjøre for deg...

Bare...

- Bare finn den djevelen.
- Ja, sir.

Sir...

Jeg vervet meg som mindreårig.
De sendte meg rett til Vietnam.

Du var befalet mitt. Du var kaptein.

Jeg var så redd.

En dag da jeg sto vakt, kom du forbi.
Du så hvor redd jeg var.

Du sa: "Hvor kommer du fra?"
Jeg sa: "Boston."

Du sa: "Vet du at i går kveld
slo Boston Red Sox" -

- "St. Louis i sjette finalekamp?"
Og så gikk du.

Da visste jeg at jeg ville klare meg.

- Boston tapte finaleserien.
- Ja. Men jeg kom hjem.

Vi skal finne den djevelen, sir.

Mr Brenner.

Jeg vet at du har myndighet til
å foreta arrestasjoner.

Men før du arresterer noen
vil jeg at du skal informere meg.

Hvorfor det, sir?

Vi vil ikke ha personell arrestert
av utenforstående uten at vi vet det.

Det er tre måter å gjøre ting på:

Riktig måte,
gal måte og Hærens måte.

La ikke din måte få deg til
å glemme Hærens måte.

Psykologisk krigføring skal
kvele fiendens kampvilje.

Dere må kjenne til fiendens
skikker, vaner, oppfatninger, -

- uro og redsler
for å avgjøre sårbarhet.

For å bekjempe fienden
må man kjenne fienden.

Man må fylle ham med frykt.
Og ikke bare frykt for å dø.

Frykt for groteske sår
er mye mer skremmende.

"Groteske sår"...

Jeg viser mine hvis du viser dine.

Tør jeg spørre dere hva dere gjør
på kaptein Campbells kontor?

- Det spørs hvem du er.
- Oberst Robert Moore.

Kaptein Campbells overordnede.
Og dere er...?

Vi er fra militærpolitiet.
Sunhill og Brenner.

- Og dere etterforsker...?
- Drapet på kaptein Campbell.

Og nå som vi vet hvem du er,
vil vi snakke med deg, oberst.

Jeg har bare... Jeg har et møte.

Vi kan arkivere oberst Moore
under "fikk vite det sist".

- Er du gift?
- Det raker deg ikke.

Hun var ikke hypokonder,
hun farget ikke håret, -

- og hun har prevensjonsmidler
et annet sted.

Eller så bad hun mennene
om å bruke kondom.

Du har kanskje hørt at kondomer er
moderne på grunn av sykdommer?

I dag må man koke folk
før man kan ligge med dem.

Jøss. Det var en pertentlig soldat.

Like forberedt på et militærball
som på neste jungelkrig.

Hei, Liz.
Ta telefonen, det er Robert.

Jeg har ikke hørt fra deg,
så ring meg.

Robert. Det var en overraskelse.

Paul.

Flytt deg. Jeg er bevæpnet.

Det fins ikke noe her. Vi går.

Det er et hemmelig rom.

DE TAPRES HJEM

Her har vi det.

Herregud.

Hva har vi her?

Ti dollar på at det ikke er ukjente
episoder av "The Honeymooners".

Vel. Måten hun døde på ser ut til
å ha en sammenheng med livsstilen.

Vi må beholde disse båndene
til vi trenger dem.

Vi sender alt i huset til laben, -

- låser huset
og tar sjansen med lokalpolitiet.

- Er det Paul Brenner som prater?
- Karriereoffiseren, ikke politiet.

- Drapsmannen kan være på båndet.
- Bevisene kan ødelegge alles liv.

Inkludert generalens.

Vi tar båndene, bruker dem
om det trengs, lar avdelingen jobbe -

- og holder alle ikkemilitære utenfor.

Ja vel. Jeg ringer Kent.

- Ja vel. Her.
- Takk.

Telefonen er død. Jeg ringer fra bilen.

Paul? Paul!

- Så du ansiktet hans?
- Ja. Flatt, stål, lagd for å skuffe snø.

Kom igjen!

Giftet du deg med
den fyren du lå med?

- Det er ikke riktig tidspunkt...
- Vær litt snill. Jeg ble slått i hodet.

- Giftet du deg med ham eller ikke?
- Vi var forlovet. Jeg lå med deg.

Ja visst.
Hvordan har den unge majoren det?

Han virket litt irritert da jeg så ham
i Brussel med en pistol i hånda.

Unna vei!

Legitimasjon, takk.

- Arbeider du med drapssaken?
- Ja, og dette er min far.

- Hva skjedde med deg?
- Jeg dro utenfor leiren og fikk bank.

- Etter ditt ønske.
- Er dette alle papirene?

- Alt sammen. Har dere funnet noe?
- Bare noen foreløpige mistenkte.

- Allerede? Hvem da?
- Alle.

- Dere bør samle alibier.
- Ja vel. Hva gjorde du?

- Lå og sov da tårnet ringte.
- Hva gjorde du?

- Jeg drepte en annen.
- Virker sannsynlig. Og du?

Jeg var på forlegningen kl. 19, skrev
på en rapport til midnatt og dro hjem.

- Ingen vitner.
- Ynkelig, begge to.

Hadde du invitert meg inn,
ville vi hatt et alibi.

Jeg er heller drapsmistenkt.

- Ikke oppmuntre henne.
- Cal Seaver er forresten her.

Han er best, men ikke si noe
om håret hans. Han har ikke noe.

- Cal! Bør ikke du bruke hatt?
- Hva i helvete har skjedd med deg?

Alle er ikke like glad i meg som deg.
Dette er Sarah Sunhill.

Hele verden har gått rundt liket.
Det fins 50 fotavtrykk.

- Har du funnet klærne ennå?
- Nei. Jeg har ordnet en tom hangar.

- Bra. Frakt alt dit.
- Noen sædrester?

Jeg finner ingen. Rettslegen tar
prøver fra vagina, munn og anus.

- Det er en underlig voldtekt.
- Hva mener du?

Han var ikke bare voldtektsmann.
Han hadde planlagt drapet.

Han satte opp teltplugger og tau
for voldtekten og brukte dem.

Det fins ikke tegn på kamp.

Hun var sterk,
men det fins ikke jord under neglene.

Hvordan siktet han med våpnet
mens han bant henne? De var flere.

Hva er merkene på kinnene hennes?

Det var tårer. Truser under tauet
for å beskytte halsen hennes...

Hva gjør noen taumerker
hvis man har tenkt å drepe noen?

- Sunhill er dyktig.
- Å ja. Sunhill har talt.

- Kunne du se liket herfra?
- Nei, men jeg så billyktene.

- Billyktene?
- Det skulle ikke vært henne.

- Kjente du henne?
- Nei, men...

...kaptein Campbell var snill
mot kvinnelige soldater.

- På hvilke måte?
- Hun organiserte møter for oss...

Det er så mye dritt som man
som kvinne i forsvaret...

...som man må holde ut med.
Mange liker ikke at vi er her.

Men kaptein Campbell
oppmuntret oss.

- Unnskyld.
- Det er helt i orden at du gråter.

Trodde du lyktene var noen
på vei hjem, til latrinen eller noe?

Av og til drar folk dit for å knulle.

Unnskyld språkbruken.

Det var det jeg trodde første gangen.

Første gangen jeg så lyktene,
var klokka 03.00.

De forsvant, og så kom de tilbake
klokka 03.30.

Så forsvant de igjen,
og kom tilbake klokka 04.00.

Takk.

Hva er det som foregår, Bill?
Hva gjør du her, Yardley?

- Du har mye å forklare.
- Hva er det offisielle oppdraget?

Mitt offisielle oppdrag er å spørre
hvorfor MPer bærer ut møbler -

- fra et drapsoffers bolig
utenfor leiren.

Den avdødes familie ba meg om
å frakte gjenstandene hit.

Minn meg på å ringe general
Campbell og foreslå at jeg gjør det.

- Herregud, Paul.
- Vet du hva du trenger?

Speilbriller til både deg og småtten.

Det ville fullendt bildet.

Giftet du deg med major
hva-han-nå-heter med pistolen?

Ja, det gjorde jeg.

Gratulerer. Jeg er svært glad for
din skyld og ønsker dere alt godt.

- Jeg har søkt om skilsmisse.
- Bra.

Takk. To club soda, takk.

- Du skulle sett papirene hennes.
- Der er kjæresten din.

Avgangstaler på high school. Idretts-
jente. Valgte West Point som faren.

Der har vi en kar som vet å more seg.

Paul. Se på meg.

Jeg tror noe skjedde her. Hun fikk
elendige karakterer andre året.

Hun haltet gjennom.

Hun besto eksamen,
men hun var ikke seg selv lenger.

- Hater ikke du slike steder?
- Jo, men morderen kan være her.

Satt her fornøyd og skinnende
helt til vi kom.

Nå er han kanskje litt mindre fornøyd
og litt mindre skinnende.

Og det føles godt, ikke sant?

Du, da? Jeg håper Brussel ikke var
siste gangen du hadde en kvinne.

Du unngikk en konfrontasjon,
som om jeg ikke var verd det.

Han truet meg på livet. Vurderings-
evne er best med tapperhet.

- Fikk ikke du medalje for tapperhet?
- Hold opp.

Iblant må man kjempe for det
man vil ha. Hvis man vil ha det.

Jeg fikk det for å ha stormet en ås
jeg verken trengte eller ville ha.

Dessuten var du ikke
så oppmuntrende.

Jeg ville kanskje at du ikke skulle
godta min avgjørelse.

Det er telepati, ikke kommunikasjon.
Vi tar det neste uke.

- Bare én ting til.
- Er det allerede neste uke?

Du er så flink som politimann,
men du vet ingenting om kvinner.

Vet du hva? Du er veldig søt
når jeg er sint på deg.

Men hvis du unnskylder,
vil jeg la sinnet mitt gå utover andre.

- Tåpelig oppførsel tidligere.
- Vi ga deg ingen forvarsel.

Liz var mer eller mindre min protesjé.

Vi sto hverandre svært nær.

- Sett deg.
- Jobbet dere sammen daglig?

- Absolutt.
- Lekte dere sammen?

For et strålende spørsmål.

Det er en av de tingene vi underviser i
her på Psykologisk krigføring.

Truende stillhet. Tenk på de ekkoene
som fins i de tre enkle ordene:

"Lekte dere sammen?"

Var dere sammen?
Knullet du henne?

Elsket du henne? Og i så fall,
var det en grunn til å drepe henne?

Jeg mente om dere spilte golf,
tennis, dam eller noe sånt.

- Nei, det gjorde du ikke.
- Nei, det gjorde jeg ikke.

Nå vet begge at vi er smarte.
Tror du jeg er innblandet?

- På en eller annen måte, ja.
- Trenger jeg en god advokat?

To problemer. Først det åpenbare:
Det fins ingen gode.

For det andre er du ikke sivil.
Du er i Hæren.

Du har ikke rett til advokat.
Du har ikke rett til å tie.

Jeg vil helst ikke sperre deg inne.

- Forstår du hva du gjør nå?
- Leter etter svar.

Ja, men hvordan?

Du prøver å få meg til å like deg.

Og vet du hva?
Det virker. Jeg gjør det.

Forstår du hva jeg prøver å gjøre?
Jeg prøver å få deg til å like meg.

- Liker du meg ennå?
- Hvorfor strupte du henne?

Feil. Beklager. Ikke like høy kvalitet.

- Gikk du på college?
- Hva tror du?

- Jeg tror ikke det.
- Gjør jeg grammatiske feil?

Selvsagt ikke. Jeg ville likevel ikke
vært ufin nok til å si det.

Nei, det virker som
du har behov for å hevde deg.

Veldig. Det hjelper deg i jobben,
kan jeg tenke meg.

Det kommer godt med
når du treffer offiserer, collegetyper -

- som bare venter på at regelbryteren
i den krøllete dressen -

- skal felle dem. Har jeg rett?

Nei, jeg vil bare slåss. Sove til lunsj.

Og du dekker dine mangler ved å
være nedlatende mot de mer robuste.

- Hvor nær er jeg?
- Ikke verst. "Robuste"...

- Når fant hendelsen sted?
- Klokka 4, tror vi.

- Merk hvordan jeg kom til saken.
- Subtilt. Hvor var du?

- Trygt i sengen.
- Med kona, kjæresten, ei hore?

Jeg er skilt. Jeg har ingen kjæreste.
Jeg bor alene og går ikke til horer.

Jeg har faktisk ikke alibi overhodet.

- Gjør det meg til drapsmann?
- Det gjør deg ensom og upopulær.

Svært bra. Nedlatende og fyndig.

Nei takk.

Du la igjen beskjed på svareren
hennes. Du var bekymret. Sjalu?

Det var det vel ikke.

Liz var min venn. Jeg hadde ikke
hørt fra henne på noen dager...

Vet du om hun var
sammen med noen?

- Mener du seksuelt?
- Ja.

Hun traff en sivil fyr som het Yardley.

Politisjef Yardley?

Nei... Nei.

Sønnen. Visepolitisjefen. Wes.

Wes. Ja vel.

De hadde møttes av og til
i noen måneder.

Det er åpenbart at du sto henne
svært nær. Hva betyr "svært"?

Det betyr... svært.

Jeg var Liz' veileder.
Vi hadde gjensidig tillit.

Hun var en lidenskapelig, ung kvinne.

Men hvis jeg noensinne hadde
utnyttet det, -

- ville jeg mistet tilliten.
Drepte jeg henne? Selvsagt ikke.

Var jeg glad i henne?
Jeg var svært glad i henne.

Gjør hva du vil ut av det.

BEVIS

Psykologisk krigføring
Et minefelt

- Dette gjorde ham berømt.
- Ja, opptøyene i Ledgeworth City.

Hele byen var i kaos.
Generalen slo det ned.

Så tok han med seg den lille dattera
si for å vise at det var trygt.

Hun ser vettskremt ut.

- Utmerket arbeid.
- Jeg skal ned i likhuset.

- Rapporten er nok klar. Kommer du?
- Jeg må snakke med Cal.

- Hvordan var Moore?
- Sammensatt.

Cal. Her er rapporten om id-brikken.
Fingeravtrykkene er noen andres.

- Hvem da?
- Robert Moore.

Lukter godt.

- Hva gjør du her?
- Jeg kom for å spørre deg om noe.

Og spørsmålet er...?

Hvorfor var du så dum at du
etterlot deg fingeravtrykk overalt?

- Du ble grepet av panikk.
- Jeg underviser i panikk.

Jeg planla selvsagt ikke
at det skulle gå slik. Paul...

Kan jeg si Paul?
Det er så godt å høre deg si Bobby.

Vi prøver vel å overliste hverandre?

Jeg kan selvsagt ikke lyve
og si at jeg ikke vet noe om dette.

Jeg kan dessverre heller ikke
si sannheten.

Du tror taushet vil redde skinnet ditt.

Skinnet mitt er allerede oppspent,
ikke sant?

Mener du sex-videoene?

Du er dyktig. Du er dyktig.

Utmerket spørsmål. Nesten alle svar
er kompromitterende.

La oss droppe tullpratet. Vi to vet
at jeg er mer eller mindre knust.

Kan du komme på en grunn til
at Elisabeth skal knuses med meg?

Kan du det? Det kan ikke jeg, Paul.

Jeg så dere
på et av båndene hennes.

Det tror jeg ikke. Bløff er den svakes
siste desperate handling, Paul.

Jeg hjelper deg ikke med å knuse
henne. Hun har lidd nok. La det ligge.

Jeg er alt du har.

- Feil igjen. Hallo, kaptein.
- Hallo.

Kaptein Goodson er min advokat.

- Det du vil si til oberst Moore...
...sier jeg til ham.

- Du kan ikke skremme min klient.
- Jeg arresterer deg, Bobby.

Upassende oppførsel for en offiser,
medskyldig i ettertid, -

- stempling og falsk vitneforklaring.

Og du er nær artikkel 98,
brudd på prosedyrereglene.

- Kan jeg hjelpe deg?
- Jeg vil bare ta en kikk til.

Skulle posen med offerets klær -

- bli hentet av drapsmannen
eller en tredje person?

- 5C, hører du meg?
- 5C her.

Kanskje hun var her
for å ha et hemmelig møte.

Et stevnemøte.

Kanskje voldtektsfantasien var
en del av spenningen.

Vi vet at hun hadde sansen
for den villere siden av sex.

Valgte Elisabeth Campbell en åpen
plass fordi det innebar en viss...

Hold henne nede! Slipp meg fram.

Si til Brenner at i Hæren
rakker man ikke ned på sine brødre.

Voldtektsetterforsker?
Vil du vite hvordan det føles?

Det gjør deg kanskje bedre i jobben.

Nummer fem.

- Har du en oberst denne gangen?
- Hold kjeft, Elkins.

Du var psykologen hennes,
ikke sant?

Den Elisabeth jeg traff,
var ikke kvinnen på båndet.

Det er en sammenheng, ikke sant?

Skal du trekke ut neglene mine nå?

Hva skjedde det andre året
på West Point?

Drap eller medvirkning til drap.
Du ligger tynt an uansett.

Ingen vil kausjonere deg ut.

Det var forferdelig.

Det var forferdelig. Fortsett.

- Jukset hun? Løy hun? Hva?
- Verre.

- Stoff.
- Verre.

Voldtekt.

- Verre.
- Hva er verre enn voldtekt?

Når du finner ut det, vet du alt.

Fortell meg hva som skjedde, Bill.

Militærpolitimannen fikk ordre om
å forlate sin post.

- Jeg skal ta det videre.
- Jeg er framme. Vi prates.

- Hun er like hel.
- Hvem gjorde det?

Dumt, Elby. Man tar av seg
identifiserbare smykker før et overfall.

Hva snakker du om?
Jeg var i messa hele kvelden.

Hun er sprø, og du er sprø.

Jeg er fryktelig lei meg.
Isoporkrus er så dårlige nå for tida.

Vi skifter tema. Hva kan du fortelle
om kaptein Elisabeth Campbell?

Hun ble voldtatt og drept.
Vet du hva voldtekt vanligvis er?

Det er en kvinne
som ombestemmer seg etterpå.

Ville du si
at dere hadde et intimt forhold?

- Mener du om jeg knullet henne?
- Ja, det mener jeg.

Ja, det gjorde jeg.

Det var for moro skyld. Jeg trodde
ikke hun ville fortelle ham det.

Generalen. Hun sa det.
Hun er et misfoster, og de gjør sånt!

- Sto de hverandre nær?
- Nei. Liker du faren din?

Han var fyllik og storsjarmør.
Jeg tilbad ham.

Jeg har nok sagt nok.

Samarbeid
så utelater vi det kanskje i rapporten.

Dere forstår ikke. Når Elisabeth er
borte, kan generalen gi igjen.

Og jeg vil få muligheten til å si opp.

Jeg kan kanskje redde ekteskapet.

Fint, en fru Elby. Hva gjør hun,
utenom å våkne skrikende?

- Hva mener du med å gi igjen?
- Jeg snakker ikke med deg!

Vi har så vidt begynt. Jeg skal få deg
siktet for overfallet på agent Sunhill.

Så skal du få knulle for moro skyld
i fengslet.

Utfordre meg.

Kom igjen, utfordre meg.
Jeg spør deg en gang til:

- Hva mener du med å gi igjen?
- Greit!

Mens hun levde, -

- kunne han ikke røre henne
uten å bli rammet av skandalen selv.

Han kunne ikke røre noen av oss -

- siden han visste
at hun ville fortelle alt.

Det ville tatt seg ut. Generalens
datter som puler hele staben.

- Alle. I hvert fall flesteparten.
- Hva med sønnen til sheriffen?

Nei, det var bare for syns skyld.

Hun hadde ei lang rekke. Hun feide
over generalens nærmeste stab, -

- sjefjuristen
og nøkkelpersoner som meg.

Hva med oberst Fowler?

Oberst Fowler sa
at han visste alt sammen.

Og at jeg var en del av problemet.
Han mente at han ikke var det.

- Hva syns du om dette?
- Det er galskap.

Egentlig ikke.
En gang fortalte Elisabeth meg -

- at hun holdt på med et felt-
eksperiment i psykologisk krigføring.

Og at faren var fienden.

- Er alt i orden?
- Jeg har hatt det bedre.

Jeg vet det. De fleste er gift,
det gir umiddelbar krigsrett...

Livene deres er over.
Men det er litt av et drapsmotiv.

- Lista forlenges dramatisk.
- Nå vet vi hvem som er på båndene.

Ja. En gjeng kryp
som risikerer alt for et dypp.

Unnskyld. Leirlivet lokker fram
primitiv atferd.

- Hva kommer så? Sette fyr på fiser?
- Kanskje, når vi har møtt Moore.

Hvor er han?

- Bill. Hvor er Moore?
- Han ble løslatt.

- Husarrest.
- Hvem ga ordren?

Jeg. Han så ut som om han skulle
få hjerteattakk. Advokaten klagde.

Han er drapsmistenkt!
Avtrykkene hans var på brikkene!

Du informerte oss ikke. Han ble
pågrepet for upassende oppførsel.

Jeg hadde ikke noe valg.

Moore?

Jeg går inn.

Herregud.

Analysen av Elisabeth Campbell
er klar. Ingen tegn til voldtekt.

- Hva tror du om dette?
- Ser ut som selvmord.

Skutt på nært hold,
men jeg kjøper det ikke.

Jeg skal se etter kruttslam
på hendene.

Jeg sier fra hvis jeg finner noe
som ikke stemmer.

Oberst Kent!

Visste du om
kaptein Campbells fritidsaktiviteter?

- Hva mener du?
- Du vet hva jeg mener.

Det gikk rykter, antydninger.
Jeg tok dem for å være tomt snakk.

Skryt mellom soldater og sånt, men...

Det lå mer i det.

Mr Brenner.

Når dere er klar her, ses vi hos
generalen for å samordne uttalelser.

- Hva snakker du om?
- Moore var skyldbetynget.

Vi må sette punktum. Vi må
uttale oss om Moores selvmord.

Du forstår visst ikke. Det er min
etterforskning, og den pågår ennå.

Hvem i helvete tror du at du er?
Den er over. Over!

- Du bør tenke på karrieren din.
- Du bør tenke på din.

Du har en base full av galninger.
Vil du ha bråk, oberst?

Vi kan begynne med en gang.

Du er blitt advart.

Gå ut.

Hva gjør du her, Yardley?

Bør ikke du være ute
og klubbe ned fargede?

Vent i bilen. Jeg vil snakke med ham.

Sønnen din Wes.
Vi må snakke med ham.

Han hadde et forhold til offeret,
og du unnlot å nevne det.

Han var i tjeneste da det skjedde.

Vi har opptak
av radiosamtalene hans.

Vi lar høre fra oss uansett.

- God natt.
- Drittsekk.

- Hva er det?
- Gudene har smilt til deg.

En psykolograpport fra West Point
og sider fra journalen vi ikke fikk.

- Hva står det?
- At vi skal til West Point.

Ja?

- Brenner og Sunhill, sir.
- Kom inn.

Og snakk høyt.
Fryktelig å miste for en psykolog.

Hører ofte ikke pasientene.
Men med enkelte av dem -

- er det kanskje like bra.

Oberst Slesinger.
Foretrekker du oberst eller doktor?

Jeg foretrekker Donald. Og jeg antar
at dere ikke kom hit for å tøyse.

- Nei, det er som jeg sa på telefonen.
- Ja...

Og jeg sa at jeg ikke kan snakke
om Campbell. Ingenting er forandret.

- Var du psykologen hennes?
- Og ikke så flink.

Hun kom til deg på slutten av
det andre året. Hun må ha vært 20.

- Hun hadde en alvorlig depresjon.
- Jeg antar at hun har vansker igjen?

- Ikke nå.
- Bra.

Hun er for ung til å være død...

Hun ble strupt, sir.
Utsatt for falsk voldtekt og strupt.

Helvete!

Jeg kunne ikke hjelpe henne.

Jeg prøvde, men jeg kunne ikke
få henne til å stole på meg.

Men jeg kan likevel ikke
snakke om henne.

Nei, det kan du ikke.

- Men du er vel sint?
- Selvsagt.

Av og til når jeg er sint,
snakker jeg høyt for meg selv.

Gjør du det noen gang?
Skjeller og smeller?

Ja, noen ganger.

Hvis du skjelte og smelte,
og vi tilfeldigvis var i nærheten...

- Det er et fritt land.
- Akkurat det jeg tenkte.

Hun skapte liv og røre.

Vår beste kvinne.

Forbasket pen. Overgikk
de fleste mennene på øvelse.

På slutten av
det andre året hennes -

- var det en stor nattøvelse.

Det må ha vært flere tusen med.

Lizzy kom bort fra gruppa si.

Hun havnet
blant et halv dusin menn.

En svært mørk natt. Mennene var
ikke bare ukjente for henne, -

- men de var også kamuflerte.

De voldtok henne nesten til døde.
Voldtok henne hele natta.

Skiftet på.

De kledde av henne.

Tvang beina fra hverandre.

Naglet henne fast til bakken
med teltplugger. Storkoste seg.

Truet med å drepe henne
hvis hun sa noe.

Knøt undertøyet
rundt halsen hennes?

Lizzy havnet på sykehus.
Behandlet for kjønnssykdommer.

Behandlet for graviditet.

Da jeg traff henne,
var hun langt borte innvendig.

- Hun slapp meg aldri innpå seg.
- Hvem var de? Jeg trenger navn.

Nei. Beklager. Medisinsk etikk.

Jeg må avslutte her.
Jeg kan ikke bestemme for dere.

Men dere bør gå tilbake til kontoret
mitt. Nøkkelen ligger under matten.

I papirene hennes kan dere finne
et notat med et mannsnavn.

Det kan være verdt bryderiet.
Dere avgjør selv. Det er et fritt land.

Beklager at jeg ikke kunne hjelpe.

Vi nærmer oss Fort Benning.

Nå, jegere! Kom igjen!

Kvinne i rommet!

- Kaptein Bransford?
- Det er nok meg.

Hva kan jeg gjøre for deg, søta?
Eller hva kan du gjøre for meg?

Jo, kjære deg,
du kan be de andre ha oss unnskyldt.

Ja, det er en militærpolitiskilt!

Jeg valgte visst feil kvinne
å kalle søta.

Jeg er Sarah Sunhill.
Jeg etterforsker voldtekter.

Vi må snakke
om Elisabeth Campbell.

Liz og jeg var klassekamerater
på West Point.

Jeg har bare ett spørsmål:
Hvor redd er du akkurat nå?

Beklager, miss Sunhill.
Har du muligens kommet feil?

Hjertet ditt slår litt fortere.
Du har klump i halsen. Du svetter.

- Nå holder det.
- Du kan sette deg igjen.

Jeg vet at du ikke var lederen.

- Å? Men jeg vet ikke hva du mener.
- Du er for svak til det.

Du er bare en fyr som klarer seg
på smilet og sjarmen.

- Du kan ikke lede en voldtekt.
- Det er godt å vite.

Elisabeth ble drept for 36 timer siden.

Utspent med teltplugger og strupt.

Så jeg skal stille deg spørsmålet
igjen, kaptein Bransford:

Hvor redd er du akkurat nå?

- Jeg var her på min post.
- Men du var med på voldtekten.

- Du kan ikke bevise noe.
- Jo, med dr Slesingers arkiv.

Ja vel. Jeg snakket med Slesinger.

Jeg fortalte ham
en historie jeg hadde hørt.

Det står det i arkivet.
Det var bare en historie.

Noen andres historie.
Det er alt. Forstår du?

- Hva er det?
- Hva ser det ut som?

Det ser ut som undertøy.
Kvinneundertøy.

Vitenskapen har gjort framskritt
de siste åra, kaptein.

På enkelte områder er det helt utrolig.

- Sier du det?
- Som DNA.

Er det der, er det der for alltid.

Men det visste du sikkert allerede.

Det er hennes, ikke sant?

Jeg prøvde å stoppe dem.

Jeg gjorde alt jeg kunne.
Men de hatet henne.

De hatet henne så intenst.

De hatet at hun var lurere enn dem,
at hun måtte sitte på huk å tisse.

Jeg prøvde å redde henne,
men jeg fikk dem ikke til å slutte.

Hvem var de andre?

Det var oppklaringspatruljen min.

Navnene står i årboka.
Liz var min venn.

Takk for samarbeidet. Noen
fra militærpolitiet vil la høre fra seg.

Hva er det du gjør?
Hva med DNA-et?

Hvilket DNA?
Jeg kjøpte dem for en time siden.

Vi ses, søten.

- Stemmer det?
- Det er bare et halvt avtrykk.

Men det er oberst Fowlers,
og det er tett ved liket.

Vi har bare denne dagen,
og så overtar FBI alt.

- Jeg har mye å gjøre akkurat nå.
- Jeg vil bare takke deg.

For at du la papirene i bilen.

- Ba han deg gjøre det?
- Ikke uttrykkelig.

Jeg visste det likevel.
Alt for å hjelpe. Han elsket henne.

- Ikke så høyt som han elsket deg.
- Hva mener du?

Måten du kom på den kvelden,
omsorgen med matlagingen.

- Hva vil du gjøre?
- Ingenting.

Bare si at jeg kondolerer,
og be deg om hjelp.

- Hva trenger du å vite?
- Om gjenskapingen av voldtekten.

- Ja, det var vel det.
- Var det Moores idé?

- For å rense henne for fortida?
- Nei! Det var hun som kom på det.

- Han fikk henne ikke fra det.
- Var skam motiv for selvmordet?

Vi vet begge at det ikke var slik.

Det var der de gjorde tabben,
hvem det nå var.

De visste ikke om Bob og meg.

Bob kunne ikke tatt livet av seg.

Sånne typer forstår ikke det.

De forstår seg ikke på kjærlighet.

Så han iscenesatte alt sammen.
Bandt henne og tok klærne hennes.

Og han måtte ringe generalen
og spille båndet.

Båndet?

General. Brenner.

Paul. Kom inn.

Jeg ville bare ta farvel.
Jeg drar i morgen tidlig.

Jeg drar også i morgen.
Jeg tar Elisabeth med til Michigan -

- så hun kan bli gravlagt
ved siden av mora.

Takk for alt du har gjort.

Skal du fremdeles bli politiker?

Det er ikke avgjort ennå. Vi får se.

Da du takket for det jeg har gjort,
var det jeg ville si -

- at jeg ikke har gjort noe.

Ikke noe riktig.
Jeg har gjort mange ting feil.

Du er ikke ansvarlig for Moores død.
Du fulgte instinktet ditt.

Jeg vil gjerne snakke om det, sir.

- Vi vet at Moore gjorde det.
- Da er alle enige.

Men hva om det ikke var én bil
tre ganger, men tre forskjellige biler?

Spiller det noen rolle
nå når Moore er død?

Sikkert ikke. Men jeg kom til å tenke
på hva din datter sa om sitt fag.

"For det meste tukler vi
med hjernene til folk," sa hun.

Takk, Brenner. Du kan gå nå.

- Fortell meg om voldtekten.
- Hun ble ikke voldtatt.

Det skulle bare se slik ut.

Voldtekten på West Point.

Den ble holdt hemmelig
for skolens beste.

Og Hæren.
Og det var best for Elisabeth.

- Var du i Tyskland da det skjedde?
- Berlin. Jeg var stasjonert der.

- Jeg kom så snart jeg hørte det.
- Rett fra flyplassen?

- Selvsagt.
- Ingen møter først?

- Mr Brenner er velinformert.
- Det sto i psykiatripapirene hennes.

Det var ikke sånn det gikk til.

Han har rett, George.
Møtet kom først.

Det er sju år siden.
Detaljene var uklare.

Det var ingenting. En rask orientering
på et hotell ved skolen.

General Sonenberg.
Han var svært medfølende.

Jeg vil ha rettferd for datteren min.

Jeg ville gitt hva som helst for
å få det ugjort. Men det er gjort.

Jeg forteller hvordan virkeligheten
ser ut. Vi finner dem aldri.

Men vi vet at en blandet skole er
en god og nødvendig beslutning.

Det er bedre med en urapportert
og ustraffet voldtekt -

- enn at West Point rystes
i sine grunnvoller.

Å kaste mistanke over tusen soldater
som ikke gruppevoldtok en kvinne.

Alt vi trenger å gjøre,
er å overbevise datteren din -

- om at hun, skolen,
Hæren og likestillingssaken -

- vil være best tjent med
at hun glemmer hele saken.

Det er slike tider vi lever i, Joe.

Han hadde rett.
Hvis det var blitt kjent, -

- ville det gjort permanent skade
på kvinners situasjon i forsvaret.

- Det ville knust West Point.
- Sa du det til Elisabeth?

Ikke uttrykkelig, nei.

Hun var ikke i stand til å forstå det da.

Jeg prøvde bare å si
at jeg var glad i henne.

Jeg var svært glad i henne.

Far er så glad i deg.
Og han er så stolt av deg.

Hvil deg nå. Ikke tenk på det mer.

Hør på meg.
Jeg vil bare det som er best for deg.

Stol på meg. Gjør du det?
Som du alltid har gjort?

Da tenker du aldri mer på dette.

Jeg vet det.
Det er forferdelig. Fryktelig.

Men det hjelper ikke å tenke på det.

Lukk øynene.

Det har ikke skjedd.

Ingenting av dette har skjedd.

Det var ikke mitt stolteste øyeblikk.

Du gjorde bare som du sa.
Du prøvde å beskytte henne.

Jeg gjorde det jeg måtte.

Det jeg mente var best for alle parter.

Jeg kunne ikke gjort noe.
De kunne ikke funnet dem.

- Vær så god, sir.
- Hva er det?

Navnene på gjerningsmennene
funnet uten store anstrengelser.

- Det er strålende.
- Hver og en får 20 år.

- Nå bør du gå.
- Ja vel.

Vi kan ta telefonsamtalen i morgen
hvis du vil. Kanskje før du flyr.

Hvilken telefonsamtale?

Jeg har grunn til å tro at Moore ringte
klokka 03.00 mordnatten.

Hvorfor skulle han ha gjort det?

Hvis jeg har rett, var gjenskapingen
av voldtekten Elisabeths idé.

Gud vet hvorfor. Du ville bli politiker,
så hun så kanskje ikke flere sjanser.

Hun fikk Moore til å plassere henne
slik voldtektsmennene gjorde.

Du var ikke i Tyskland nå. Hun ville at
du skulle se hva du hadde mørklagt.

- Det har aldri skjedd!
- En gave fra Moores advokat.

Far, det er Elisabeth.
Jeg har noe viktig å si.

Møt meg på øvelsesplassen
senest klokka 03.30.

Jeg har et svar på ultimatumet ditt.

Man kan ikke diskutere med et
opptak. Det var nok en del av planen.

Hva mente hun med ultimatum?

Jeg ga henne to valg:

Si opp engasjementet,
eller gå med på en form for terapi.

Avslo hun begge, ville jeg be om at
oppførselen hennes ble etterforsket -

- og forberede krigsrettssak.

- Det virker vel ufølsomt.
- Kjørte du ut til øvelsesplassen?

Selvsagt. Jeg ville ha et svar.

Her er svaret
på det fordømte ultimatumet.

Ser du hva de gjorde mot meg?
Ser du det?

Ikke snu deg bort. Kom nærmere.
Se hva de utsatte meg for!

Hva i helvete er det du vil oppnå?

Jeg har et tau rundt halsen.
Strup meg eller mørklegg det igjen.

Har du gått fullstendig fra vettet?

Det skjedde.

Det skjedde!
Jeg vil høre deg si at det skjedde!

Jeg gir blaffen i hva som skjedde
med deg for sju år siden.

Det som sårer deg,
gjør meg sterkere.

Du kan ikke skade meg mer.

- Vi er kvitt.
- Gjerne det.

Du hjalp meg aldri!

Ikke gå, far.

Kom tilbake. Vær så snill.

Vær så snill.

Far.

Du var i den andre bilen.

Det betyr at oberst Fowler må
ha vært i den tredje.

En mann bør ikke hamle opp
med sitt eget barn.

Hun kritiserte ham
i de voldsomste vendinger.

Selvsagt ikke.

Han ringte meg.
Han ba meg om å ta hånd om det.

Jeg dro dit og fant henne død.

- Fant du henne død?
- Selvsagt.

Men du får meg aldri
til å vitne mot generalen.

Hva?

Jeg har stått på Joe Campbells side
for mange ganger.

Sett døden i øynene med ham
for mange ganger.

- Jeg gir meg ikke nå.
- Hva snakker du om?

Hun hadde provosert ham.

- For Guds skyld, George!
- Og da vi innså...

...at hun knullet alle...

...fra Bill Kent til Jake Elby,
var det for sent med offisielle tiltak.

Oberst Fowler!

Du måtte bedt alle om å gå.

- Ble hun strupt, tror du?
- Og så gått av selv.

Du trenger sivil tillatelse.
Hva har skjedd med deg?

- Du hadde ikke noe valg, sir.
- Tror du jeg drepte datteren min?

- Jeg tar det med meg i graven, Joe.
- Din ynkelige djevel!

- Bill, hvor er Moore?
- Han ble løslatt.

Det er meg, Cal.
La meg snakke med Sunhill.

Hun kom for en time siden,
og så dro hun ut til åstedet.

Hun tok den store hunden med seg.
Kaptein Amerika sjøl.

Kent. Det var hans idé.
Han vil at du skal møte ham der.

Ja, det vil han vel.

Sunhill!

Vi har gjennomsøkt stedet flere
ganger. Vi finner ikke noe nytt.

- Paul?
- Klart det. Paul.

Vi tre bør gå opp på kontoret ditt
og prate.

Hvorfor ikke prate utendørs,
hvis det er noe viktig vi må prate om?

Jeg trodde
du ville nøye deg med Moore.

- Herregud.
- Jeg glemte at du var litt av ei rotte.

- Typisk.
- Hvorfor gjorde du det?

Hvorfor? Si det du, du er jo ekspert.

Jeg tror at hun lå med alle, og den
eneste som brydde seg om henne -

- og ville risikere alt,
var den hun ikke ville ha.

Det var fordi hun ikke kunne det.

Jeg ville bare være sammen
med henne. Hun stjal hjertet mitt.

Hun plaget meg.
Jeg ble helt besatt.

Jeg fulgte etter henne
og fant henne på banen.

Utstilt.

- Elisabeth?
- Dra deg vekk herfra, Bill.

Han kommer tilbake. Du kan ikke
være her. Du ødelegger alt.

- Hva er dette for noe?
- Har far sendt deg hit?

- Skal du bringe meg til taushet?
- Nei.

Denne gangen tier jeg ikke.
Nå skal jeg fortelle alt.

Om ham, om deg. Jeg skal
fortelle det til kona di, ungene dine...

Ikke rør meg!
Bort med hendene!

Du er motbydelig! Du er en skam!

Du er ingen soldat. Du er ikke engang
en mann. Du er bare et knull.

Jeg knullet deg!

Herregud!

Kom, Bill. Kom.

Jeg er din, Paulie.

Men før du kommer nærmere
vil du vel vite hvor du står?

- Hvor står jeg?
- I et minefelt.

Jeg gravde ned noen hoppeminer.
Personellminer.

Du er rimelig trygg,
men lille frøken Kan-ikke-ta-feil...

Hun ligger tynt an.

Husker du hvordan de virker?
Én utløser minen, som hopper opp.

Resten av troppen går inn
i eksplosjonen. Hoder løsner...

Samme steg tilbake.

Tenk hva splinter kan
gjøre med kjøtt og bein.

- Det går bra, Sarah.
- Gud!

- Nå ble du vel redd?
- Du er et svin, Kent!

Gi deg nå, Bill. Det er over.

Ja, det er det.

Men ikke som du tror.

Giv akt!
Presenter gevær!

Menneskeøyet kan
skille mellom 16 grånyanser.

En datamaskin som analyserer
et fingeravtrykk, -

- kan skille mellom 256 nyanser,
og det er imponerende.

Menneskets hjerte og hjerne -

- kan skille mellom uendelige antall
nyanser av følelser og moral.

Psykologisk krigføring bruker det
svarteste svarte og hviteste hvite.

Hvil.

- Kommer oberst Fowler?
- Han har etterlengtet permisjon.

Han er en bra mann.
En bra mann og en god soldat.

Iblant blir grensene uklare,
men når det virkelig gjelder...

...gjør han det som må til.
- Og hva er det, sir?

Si at Moore ringte ham,
og at jeg aldri dro ut dit.

Han vil gjøre det for min skyld,
selv om han setter karrieren på spill.

Som en god soldat. Ingenting vinnes
ved at jeg trekkes inn.

Et anbefalingsbrev vil
bli lagt til papirene dine.

Som annerkjennelse for
eksemplarisk innsats i denne saken.

Husker du at jeg spurte
om du var politimann eller soldat?

Du er soldat, Paul.
Og en fordømt god en.

General Campbell.

- Du tar feil. Jeg er en dårlig soldat.
- Å? Hvorfor det?

Du forstår det virkelig ikke.

Den eneste hjernen
Elisabeth ville tukle med, var din.

- Og du forstår det ennå ikke.
- Jeg har ikke gjort noe galt.

- Du drepte henne.
- Hva sa du?

For sju år siden, da du ba henne
glemme det, drepte du henne.

- Kent drepte henne.
- Han gjorde slutt på lidelsen.

Jeg spurte Moore hva som var verre
enn voldtekt. Nå vet jeg det.

Svik.

Jeg var glad i Elisabeth, men det var
større spørsmål å ta hensyn til.

Du byttet bort hennes tillit
med karrieren. Du inngikk en avtale.

Du holdt munn,
og de ga deg en stjerne til.

Jeg kommer til å skrive i rapporten
at du lot henne ligge igjen for å dø.

- Det har du ikke mot til.
- Der tar du feil, sir.

- Det er alt jeg har igjen.
- Du kan si adjø til karrieren din.

Jeg skal stille deg for krigsrett, sir.
Medvirkning til å skjule en forbrytelse.

Da vi begynte, sa jeg til deg
at vi skulle finne den djevelen, sir.

Jeg trodde aldri
at den djevelen skulle være deg.

General Joseph Campbell ble
domfelt av krigsretten -

- for sin innblanding
i mørkleggelsen av voldtekten.

Han trakk seg tilbake
fra offentligheten.

I dag er det nær 200000 kvinner
i aktiv tjeneste i forsvaret.

"Det pågår en nedtelling
mot den tida" -

- "da det ikke fins en eneste stilling
i forsvaret kvinner ikke innehar."

Leder for
Den sentrale sjefsnemnda

Tekster: Mari Eggen